Økt oljepengebruk gir nærmest ubetydelige skattelettelser for mange nordmenn, ifølge Thea Olsen, forbrukerøkonom i Handelsbanken. – Det viktige spørsmålet er: når kommer rentekuttene?
Statsbudsjettet for 2025 er nå lagt frem, og budsjettet innebærer et uttak fra oljefondet på 2,5 prosent. Dette er både lavere enn handlingsregelen (tre prosent), og under uttaket for 2024 på 2,6 prosent. Likevel, som følge av at verdien av fondet har vokst videre, innebærer dette en økning i oljepengebruken på nær 28 milliarder kroner, til totalt 460 milliarder kroner i 2025.
– Det gjør også at oljepengebruken vil øke videre som andel av økonomien. Med andre ord sørger den økte oljepengebruken for å stimulere veksten i norsk økonomi også videre fremover, sier Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken.
Kan være dårlig nytt for dem med boliglån
Økt oljepengebruk, betyr også økonomiske lettelser i norske husholdninger. Dette er ikke nødvendigvis positivt for hver og en. Årets statsbudsjett kan vise seg å være dårlig nytt for rentenivået.
– For å vurdere om statsbudsjettet påvirker rentebanen, må vi sammenligne tallene med Norges Banks forventninger, forteller makroøkonomen.
Statsbudsjettet 2025 ser ut til å være noe mer ekspansivt enn Norges Bank hadde forutsatt. Det betyr at budsjettet trolig vil bidra noe mer til økonomisk vekst enn hva Norges Bank har regnet med.
– Dette styrker argumentet om at vi nok må vente enda en god stund før vi får se det første rentekuttet. Vi har lenge trodd at det første rentekuttet ikke vil komme før i mars neste år, og vi holder klart fast ved denne prognosen også etter budsjettfremleggelsen, sier Alsvik.
Noen vesentlige lettelser
Nordmenn er høyt belånt i forhold til inntekt og bruker mye av inntekten sin til å nedbetale gjeld. For dem utgjør ikke dette statsbudsjettet de store forskjellene i den økonomiske hverdagen.
– Det aller viktigste for nordmenn flest med boliglån, er at statsbudsjettet er stramt slik at de ventede rentenedgangene neste år gjennomføres. Det er det desidert viktigste. Dette budsjettet er ikke stramt. Det er ekspansivt, sier forbrukerøkonom i Handelsbanken, Thea Olsen.
Til tross for et ekspansivt budsjett, er det kun enkelte forslag til lettelser man i større grad vil kunne merke på lommeboka. Eksempelvis videreføres maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned. I de minst sentrale kommunene er maksimalprisen på 1 500 kroner per måned, og Nord-Troms og Finnmark gratis. Dette vil, for alle med barnehagebarn, utgjøre mange tusen kroner i årlig besparelse.
– Det samme gjelder videreføringen av strømstøtteordningen. Med de strømprisene vi har levd med de siste årene, er det ingen tvil om at videreføring av denne ordningen vil utgjøre en forskjell i nordmenns lommebok, fortsetter Olsen
Skattelettelsene på inntekt utgjør ikke de store forskjellene
Andre budsjettforslag regjeringen har lagt frem er skattelettelse. Disse lettelsene blir, til sammenlikning med betydning av makspris i barnehage, strømstøtte og rentekutt, mindre betydningsfulle for hver og en.
– Setter vi det litt på spissen er statsbudsjettet kun vekslepenger for den enkelte husholdning, dersom de har boliglån og vi sammenlikner lettelsene i budsjettet med hva rentekutt neste år vil bety for lommeboken, sier Olsen.
«Når kommer rentekuttene?»
For nordmenn med boliglån er rentenedgang betydelig viktigere enn lettelsene i statsbudsjettet, ifølge Olsen. Den gjennomsnittlige årslønnen i Norge er på rundt 700 000 kroner. Det tilsier en skattelettelse på 400 kroner i året med budsjettforslaget.
– En barnefamilie har ikke råd til å ta med familien i svømmehallen med denne skattelettelsen. Så skattelettelsene som her gis blir kun vekslepenger sett i et større perspektiv. Det viktigste spørsmålet for alle med boliglån er: når kommer rentekuttene, avslutter Olsen.
Våren 2025 går mot lysere tider – både for dem som ser frem til sol og varme, men også for dem som venter på rentekutt og reduserte lånekostnader, ifølge Handelsbankens makroteam.
