I høytidene, hvor nordmenn flokker seg rundt tilbud og varehandel på internett, strømmer også svindlerne til. I disse tider må kundene være forsiktige, for alle kan rammes. – Svindlerne blir ekstra aktive rundt de store handledagene, der de misbruker vår tillit og godhet til sin fordel – noe som kan gjøre julen til en spesielt sårbar tid for mange, sier Handelsbankens svindelekspert, Katarina L. Sørensen.
Under slike perioder sendes det ut mange e-poster og SMS-er – fra både seriøse og useriøse aktører. Det er dermed vanskelig å vite hva som er pålitelig og ikke. For å avdekke falske henvendelser er det viktig å tenke over om avsender ønsker at du skal gjøre noe, om det bes om brukernavn, passord, kredittkortopplysninger eller lignende. Haster det? Forventer du denne type henvendelse? Og er avsenderadresse og lenke reelle? Finner du ut at det er en mistenkelig henvendelse, så bør du slette eposten eller SMSen.
– Hele året, men særlig nå rundt Black Friday og jul, er det viktig å kontrollere avsender og lenke for å unngå å bli svindlet. Mange distributører har egne apper hvor du direkte kan spore dine forsendelser og være sikker på autentisk informasjon, sier Sørensen.
Det finnes også mange tilfeller der selgere på bruktmarkedet blir kontaktet av falske kjøpere, som lurer selgerne til å oppgi personopplysninger og BankID ved bruk av falske leveringstjenester. Dette er særlig utbredt på Facebook Marketplace, Finn, Tise og lignende tjenester.
Svindeltypene som dominerer
Dette er svindeltypene du særlig bør passe deg for i forbindelse med shopping-høytider:
- E-poster om premier: Her oppfordres du til å trykke på vedlagt link og svare på spørsmål. Generelt når du får melding om at du har vunnet noe, er det svindel. Ikke gjør det svindlerne ber om. Handelsbankens anbefaling er å slette e-posten.
- Posten-svindel: Du får mail om at Posten har en forsendelse som venter på deg, og at du må klikke på linken og betale et lite beløp for å hente ut pakken. Ofte haster det, da pakken vil bli sendt tilbake om det ikke handles fort.
- Falske nettsider for shopping: Når du handler på en falsk nettside eller nettbutikk, kan personlige opplysninger fanges opp av en svindler, og deretter selges videre på nettet. Sjekk nettsidene du handler på godt, for å forsikre deg om at siden er ekte. Et lurt triks er å gå direkte til siden i nettleseren, og ikke klikk videre via annonser.
– Svar nei til dette
Dersom du mottar en e-post du er usikker på, sjekk i avsenderfeltet hvem den har kommet fra. Den egentlige e-posten kan skjules bak et annet navn.
Det er også svært viktig at du ikke oppgir personlige opplysninger mer enn aller høyst nødvendig på internett. Når du har betalt for en vare, er det viktig å sørge for at kortopplysninger ikke blir lagret i nettbutikken.
– Ofte blir du spurt om å lagre kortopplysningene. Svar nei til dette, oppfordrer svindeleksperten.
Oppgi aldri Bank-ID-informasjon. Dersom svindlere får tak i koder eller BankID-passord, kan de komme seg inn på kontoen eller laste ned mobilbank på egen enhet.
Svindlere kan også lure deg til å betale store summer ved å klikke på falske lenker og be om BankID-bekreftelse.
Dersom du mottar en uventet eller merkelig e-post, eller en annen henvendelse, anbefaler svindelteamet i Handelsbanken at du sjekker følgende:
- Vil avsender at du skal gjøre noe?
- Ber avsender om brukernavn, passord, kredittkortopplysninger eller lignende?
- Preges henvendelsen av at noe haster, noe galt kan skje om du ikke gjør noe, eller en form for gevinst eller fordel for deg?
- Forventer du denne henvendelsen, eller kommer den «ut av det blå»?
- Sjekk avsenderadresse og lenker: Hvis de er ukjente eller spesielle, kan det være en mistenkelig henvendelse. Men vær obs: Det er enkelt å forfalske avsenderadresse, så at nettsiden er ekte er ikke alltid et tegn på at henvendelsen er reell.
Dette avgjør om banken kan redde pengene dine
For å beskytte deg, råder Sørensen til å være kritisk til informasjon du får over nettet eller fremmede over telefon:
– Stopp. Tenk. Sjekk. Digital informasjon kan lett forfalskes. Om det er for godt til å være sant, er det som regel det.
For å verne deg som kunde, følger Handelsbankens antisvindelteam med på unormale transaksjoner, har tett kommunikasjon med andre banker, og gjør vårt ytterste for å forsøke å få pengene tilbake.
Hvor stor andel av pengene Handelsbanken klarer å redde, handler i stor grad om tid – hvor raskt utrederne får beskjed om svindel, og hvor fort de klarer å ta kontakt med mottakerbanken.
Det er lettere å stoppe penger som blir flyttet med eksempelvis utenlandsbetaling. Da sendes ikke pengene med en gang, men blir liggende til neste kjøring.
– Vanligvis flytter svindlerne pengene ved hjelp av straksbetaling mellom norske kontoer og deretter flyttes pengene ofte ut av landet. Jo lenger ut i denne kjeden pengene kommer, jo vanskeligere er det å identifisere pengene og returnere dem, forteller Sørensen.
