Noen av våre handelspartnere, som Sverige, har allerede begynt å sette renten ned igjen. ESB vil trolig følge på i juni, og deretter ser vi for oss det første amerikanske rentekuttet i september. Men Norges Bank vil fortsatt komme sent i år.
Så langt har vi antatt at det første rentekuttet vil komme mot utgangen av dette året. Men nå tror vi at dette forskyves ytterligere noe, til første kvartal neste år.
Norsk økonomi holder seg noe bedre oppe, ledigheten er stadig lav og stabil, og ikke minst er pris- og lønnspresset for sterkt. Hensynet til kronekursen tilsier at Norges Bank fortsatt må ‘vente ut’ de andre sentralbankene.
Globalt bakteppe
Rentenormaliseringen er fortsatt på sporet, om enn noe forsinket. Vi forventer at ESB vil begynne å kutte renten fra juni i år, mens Fed trolig vil vente til september. Blant våre handelspartnere vil den økonomiske aktiviteten trolig holde seg nær trenden de neste årene, og dermed forventes kun en moderat økning i arbeidsledigheten.
Vi understreker imidlertid at en myk landing ikke er garantert. Inflasjonen er stadig over målet selv om pengepolitikken virker innstrammende. Risikoen knyttet til geopolitiske spenninger og global økonomisk fragmentering vedvarer også.
Ingen rentekutt fra Norges Bank før i 2025
Norsk økonomi skraper nullstreken, men fra riktig side, og arbeidsledigheten vil trolig bare stige svakt i tiden fremover. Det innenlandske prispresset forblir sterkt, ikke minst som følge av stadig høy lønnsvekst, samtidig som produktivitetsveksten er svak. Det er også forhold som tyder på at vestlige økonomier, herunder vår egen, tåler de høye rentene bedre enn antatt.
Kronekursen er stadig sårbar, og Norges Bank vil trolig måtte drøye det første rentekuttet til første kvartal neste år. Vi venter i alt fem rentekutt gjennom prognoseperioden, og dermed ser vi for oss en styringsrente på 3,25 prosent ved utgangen av 2026.
Boligprisene ventes opp med hele 20 prosent
Den sterke boligprisveksten har fortsatt i 2024, og sesongjustert er boligprisene opp nærmere tre prosent så langt i år.
Vi tror imidlertid at den sterke sesongjusterte boligprisveksten ikke vil fortsette i samme tempo, men heller avta etter sommeren. Samtidig er det mange drivkrefter som presser opp prisene igjen i 2025, før prisveksten avtar i 2026.
Alt i alt innebærer våre prognoser en boligprisvekst på nærmere 20 prosent de neste tre årene, regnet fra desember 2023 til utgangen av 2026.
Sentimentet for kontor viser tegn til bedring
Avkastningskravet har vært uendret siden oktober i fjor, i både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Siden forrige Eiendomsrapport ble publisert den 20. mars, så har norske swap-renter steget nærmere 15 punkter og dermed har yield-gapet minket noe. Vi venter fortsatt at avkastningskravet skal stige videre med 50 punkter i Oslo, og 25 punkter i de andre store norske byene.
Sentimentet for utlån til næringseiendom viste tegn til bedring i første kvartal og det er utsikter for noe økt transaksjonsvolum i år. Snittleieprisene er uendret siden desember i fjor og vi venter en moderat leieprisvekst i år.
Tregere normalisering av norske renter
Normaliseringen av styringsrentene blant noen av våre handelspartnere er påbegynt og vi venter at denne prosessen vil fortsette ut hele prognosehorisonten til utløpet av 2026. Nivået på globale renter har trolig nådd toppen og det samme kan sies om nivået på norske lange markedsrenter.
Vår forventning om en såkalt myk landing innebærer at sentralbankene i økende grad vil basere sine forventninger til inflasjonen og innretningen i pengepolitikken på kapasitetsutnyttelsen og nivået på den nøytrale renten. Vi tror at den norske rentekurven vil gå fra å være invertert til positiv, men først fra 2026. Dermed vil den største endringen i våre renteprognoser være i den korte enden, mens nivået på lange renter vil bare gradvis avta.
Rentenormalisering kan gi sterkere kronekurs
Mens markedsforventningene om en resesjon i USA har vært avtakende, og mer konsistent med ingen eller en myk landing, har den amerikanske dollaren holdt på styrken sammenlignet med for seks måneder siden. Kronekursen er også lite endret i denne perioden samtidig som den negative samvariasjonen mot den amerikanske dollaren har vært historisk sterk.
I våre prognoser om en noe sterkere norsk krone legger vi til grunn at styrken på amerikanske dollar avtar når rentenormaliseringen får fotfeste blant de toneangivende sentralbankene, og at en økende rentedifferanse mot utlandet gir et appresieringspress på kronekursen.
