Etter en ganske dyster start på august, har aksjemarkedene snudd fullstendig: de norske og amerikanske aksjeindeksene er tilbake til omtrent der de var i juli, og «fryktindeksen» VIX har falt tilbake til mer normale nivåer. Handelsbankens analytiker Fabian Sandrup Selvik forklarer hva som skjedde i markedet i begynnelsen av august, og gir deg noen tips til hvordan du kan forholde deg til eventuelle fremtidige svingninger.
Hvis man ikke hadde fulgt med på det som har skjedd over de siste ukene, ville det vært vanskelig å tro at vi hadde nettopp vært gjennom noen av de mest turbulente ukene i de globale finansmarkedene siden starten av pandemien. Markedets snuoperasjon har vært bemerkelsesverdig.
Lange perioder uten aksjefall er unntaket
Aksjefall slik som den vi fikk i begynnelsen av august kan oppleves som dramatiske for mange av oss som er investert i aksjemarkedene.
Som en langsiktig investor er det viktig å huske at korreksjoner i aksjemarkedet har oppstått tidligere, og vil oppstå igjen. Historien viser at markedsnedganger er vanlige, og lange perioder uten korreksjon i aksjemarkedet er trolig unntaket.
Siden 1970 har det norske aksjemarkedet falt med 10 prosent eller mer fra forrige toppnotering 24 ganger, eller omtrent annethvert år. Mindre aksjenedganger har vært enda mer vanlige – fall på 5 prosent eller mer har skjedd omtrent hvert år i snitt siden 1970.
Tabellen viser at markedsnedganger også er vanlige i år med positiv aksjeavkastning. Ser vi på de siste 10 kalenderårene med oppgang på Oslo Børs, har alle utenom ett av disse årene inneholdt en markedsnedgang som var større enn fallet de første dagene i august.
|
År med oppgang på Oslo Børs
|
Avkastning Oslo Børs
|
Fall fra lokal toppnotering
|
|---|---|---|
|
2013
|
23,6
|
– 7,7
|
|
2014
|
5,0
|
– 15,6
|
|
2015
|
5,9
|
– 16,0
|
|
2016
|
12,1
|
– 12,7
|
|
2017
|
19,1
|
– 4,8
|
|
2019
|
16,5
|
– 8,5
|
|
2020
|
4,6
|
– 32,8
|
|
2021
|
23,4
|
– 6,8
|
|
2023
|
9,9
|
– 9,1
|
|
2024
|
9,6
|
– 6,7
|
|
Gjennomsnitt
|
– 12,6
|
Svingninger er normalt i aksjemarkedene
Aksjemarkedet kan tidvis overreagere på positive og negative nyheter, noe som fører til store svingninger på kort sikt. Dette er prisen vi må betale for å ta del i verdiskapningen i selskapene som utgjør «aksjemarkedet» på lang sikt.
Varsellampene for resesjon (økonomiske nedgangstider) har gått flere ganger de siste årene, og kommer som regel med dystre prognoser fra eksperter. Det var trolig også hovedårsaken til markedsuroen i starten av august.
Gjennom 2022 fikk vi det som historisk har vært solide signaler om en kommende resesjon fra det amerikanske rentemarkedet, og fra amerikanske ledende indikatorer. Mange eksperter har derfor i lang tid ventet på et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Så langt har imidlertid resesjonen latt vente på seg.
Det kan være fristende å selge seg ut av markedet i påvente av en resesjon for så å kjøpe seg inn igjen på bunn. Det er ekstremt vanskelig å «time» markedet på denne måten. Hadde man fulgt signalene og prognosene til ekspertene siden 2022, ville man vært ute av aksjemarkedet i en periode der globale aksjer har steget med 55 prosent.
Hvordan tilpasse porteføljen
Det er viktig at porteføljen gjenspeiler risikoviljen og investeringshorisonten din. Dersom fallene i aksjemarkedene i starten av august gjorde deg urolig, kan det være et tegn på at risikoprofilen i porteføljen ikke samsvarer med den faktiske risikoviljen din ettersom nedgangen var langt innenfor det en må regne med i blant. I så fall kan det være fornuftig å redusere risikoen i porteføljen ved for eksempel å justere ned eksponeringen mot aksjemarkedene.
Det viktigste er at du setter sammen en portefølje som kan levere på investeringsmål dine, og som ikke ødelegger nattesøvnen i perioder med markedsuro. Rådgiveren din kan hjelpe deg med å finne denne balansen.
