- Sluttspill for pengepolitikken; inflasjonen er nå under kontroll
- Norges Bank henger stadig etter; vi tror fortsatt ikke på rentekutt i år
- Formidabel boligprisvekst i sikte; opp 20-25 prosent de neste årene
- Økt resesjonsfrykt setter kronestyrking på vent
Prisveksten, særlig i USA, har kommet mer under kontroll, og sentralbankene er nå på vei inn i sluttspillet hvor også hensynet til arbeidsmarkedet tillegges større vekt. Vi ser for oss at den amerikanske sentralbanken vil kutte renten ved hvert av de tre gjenstående rentemøtene i år. Mens ESB, som allerede har startet normaliseringen, ventes å kutte renten i ytterligere to omganger dette året.
Norges Bank blir imidlertid stadig hengende etter. Vel har prisveksten her hjemme falt mer enn ventet i det siste. Men kostnadsveksten er stadig for høy, blant annet som følge av en kronekurs som gjentatte ganger havner under press. Så lenge arbeidsledigheten bare fortsetter å stige moderat og kontrollert, vil Norges Bank opprettholde strategien om å holde renten oppe. Vi ser stadig ikke for oss noe første rentekutt før i mars neste år.
Globalt bakteppe
Prisveksten, særlig i USA, har falt videre og viser nå tegn til å komme mer under kontroll. Samtidig er arbeidsledigheten tydeligere på vei opp, om enn fra lave nivåer. Markedsuroen over sommeren, utløst av svakere nøkkeltall, er samtidig en påminnelse om at en myk landing for USA og den globale økonomien – som stadig er vår hovedantagelse – likevel ikke er garantert. Men derfor har også sentralbankene skiftet fokus, og er nå mer opptatt av å få rentene ned for å holde en hånd under nettopp arbeidsmarkedet.
Vi ser for oss at Fed vil kutte renten ved hvert av de tre gjenstående rentemøtene i år, mens ESB antas å gjennomføre ytterligere to rentekutt. Samtidig er det forestående amerikanske presidentvalget en kilde til betydelig usikkerhet, som potensielt kan påvirke både inflasjonsdynamikken og rentesettingen i årene fremover.
Norges Bank må stå løpet ut
Veksten i norsk økonomi har vist seg svak gjennom første halvår, og arbeidsledigheten har tatt seg noe mer opp. Samtidig ser vi tegn til et gryende oppsving, hvor også drivkreftene i norsk økonomi er i endring. Arbeidsledigheten vil øke noe videre i tiden fremover, før den stabiliseres rundt et relativt normalt nivå. Samtidig har prisveksten falt mer enn ventet. Men hensynet til kronekursen gjør at Norges Bank fortsatt må utvise tålmodighet. Vi tror fremdeles at det første rentekuttet vil drøye til første kvartal neste år.
Formidabel boligprisvekst i sikte
Vi kommer etter alle solemerker til å se svært sterk boligprisvekst gjennom 2025-26, drevet av lavere renter, stadig nokså høy lønnsvekst, et rimelig stabilt arbeidsmarked, og en begrenset tilbudsside. Boligprisprognosene er oppjustert siden sist, og vi ser nå for oss at boligprisene vil stige med 20-25 prosent gjennom prognoseperioden.
Mot normalisering av avkastningskravet
Siden forrige rapport i mai har swaprentene falt med om lag 50 basispunkter, og yield-gapet har økt tilsvarende. Vi ser dermed at avkastningskravet nærmer seg mer normale nivåer, men vi venter likevel en økning på 25 basispunkter over hele landet før vi når toppen.
Transaksjonsvolumet for kontoreiendom har allerede overgått fjorårets nivå, og vi forventer en moderat leieprisvekst i år. Samlet sett peker utviklingen mot at verdibunnen for næringseiendom er nådd, og vi forventer en svak vekst fra 2025.
Tilbakevending til positive avkastningskurver
Normaliseringen av styringsrentene blant våre største handelspartnere har fortsatt gjennom sommeren og våre forventninger er at denne prosessen vil fortsette ut hele prognosehorisonten til utløpet av 2026. I rentemarkedet er perioden med normalisering av rentenivået imidlertid ferdig allerede i 2025. Dette innebærer en tidligere tilbakevending til positive avkastningskurver, men til et høyere nivå enn vi har hatt i mesteparten av tiden etter finanskrisen. Vi tror at den norske rentekurven vil gå fra å være invertert til positiv, først fra 2026.
Økt resesjonsrisiko setter kronestyrking på vent
Selv om en myk landing fortsatt er hovedscenarioet vårt, har resesjonsrisikoen økt sammenlignet med vår prognose i mai. Forventninger om snarlige og hyppige rentekutt blant våre største handelspartnere for å understøtte økonomisk vekst har så langt ikke gitt et løft til kronekursen.
I finansmarkedene, og kanskje særlig i rente- og valutamarkedet, har likevel resesjonsfrykten bidratt til en mer avventende holdning til såkalte høy-betavalutaer som den norske kronen. At vi likevel forventer en sterkere krone de neste årene henger sammen med at vi ikke ser for oss verken en amerikansk resesjon eller en global hard landing.
